To my American relatives and friends

Well, its about time that i write a post that u guys will understand too, so u will all know whats been going on the last six months!

Not going to write every post on enligsh from now, but i will update u as often i remember! :)

Well to get to the case, march 11th i got operated for gastric bypass.. i had to wait about a year after i applied, till i got operated, and i thought about it for a year before that too. So it wasnt something i decided on a impulse. I have never cared about how i looked, but when it started to giving me a problem with my health, i figured out that i needed to do something drastic..

With gastric bypass, it means that they make a new stomach out of the old one, and makes it in a size like a egg and they move the intestinals to the new stomach, and the prosess of taking neutrition of the food i eat longer down in the system. My old stomach is also there, and helps the system work as normal.

I've been very lucky with it all after the surgery, i had a rough night the first night on the hospital, with air pains in my shoulders. during the surgery, they tied me up to a bed, and the whole thing happend while i was standing (asleep ofc). i have five small scars on my stomac, but they are so small that you can't really see them.

well.. this was me about a year and a half ago:

And this pic was taken at new years eve:

Well i have lost 43 kgs and 44cm around my waist, so this is me now:

This was taken about 40 days ago..

While..



was taken september 25th..

Alot of changes have happend with me, not just physically but also mentally the last six month.. my head can't always get a grip on how much weight i actually have lost.. but it is small things that is bringing me up to date, like i had to throw away all my clothes, because i was swimming in all of it. The first reaction i had where i got a wake up call, was when my Bunad (norwegian national dress or something like that) fitted me for the first time since i was fifteen....

its a rough summarary about what i have been through, but i will come with more updates on english from now on, and if it is any questions, just ask! :)

Nina

Halvt r siden..

Heihei!

I dag er det faktisk akkurat 6 mnder siden jeg ble operert.. Det er sykt! Hvor har tiden blitt av?!

Hadde min frste time hos ernringsfysiologen den 19 august, og da fikk jeg heldigvis snakket veldig mye i forhold til at jeg er litt redd for at jeg spiser for mye eller for lite, og fikk hre det at jeg spiser litt for lite.. Forklarer vel hvorfor jeg har besvimt og snt i august?

Veier da for frste gang siden frste ret p vgs UNDER 100 kg! HURRA!

Det som jeg var mest nysgjerrig p under mtet med ernringsfysiologen, var hvor mange cm jeg har gtt ned rundt livet.. og gjett hva?! -44 cm rundt livet!!! Det er helt SINNSYKT! og ikke minst morsomt :D

Har da startet p skolen igjen, fler egentlig at dagene gr i ett.. Spiser, drikker, er p skolen, jobber.. tja.. det er dagene mine i ett ntteskall.. Men hvem har vel tid til sove?


- 44 cm rundt livet og -41 kg!

Ha en fin kveld alle sammen :D

Nesten 5 mneder har gtt.....

Det er utrolig rart si det.. men wow.. 11.August, s er det fem mneder siden jeg ble operert...

M innrmme at jeg har vrt skikkelig daff med treningen i det siste.. MEN... SKAL p trening p mandag.. Basta.
Er ikke noen unnskyldning, jeg vet det - men det har vrt s travelt p jobb i det siste med martnad og forskjellig... Men no excuses, det er min egen feil, og jeg vet det!

Hele denne opplevelsen med operasjon og forandringene etterp.. Det er jo helt utrolig.. Viktigste er jo det at man m vre engasjert og villig til gjre en forandring selv! Ellers er det ikke noe poeng i ta en snn operasjon..

Det frste ret, s vil du g ned i vekt uansett hva du gjr... Men etter denne perioden, s vil du faktisk kunne g opp i vekt igjen, hvis du ikke lar gamle vaner forsvinne.. Det er veldig viktig tenke p at man er ndt til endre kosthold, og treningsvaner!

Ofte i det siste, s har jeg mtt p kjentfolk som jeg ikke har sett p ei stund, og reaksjonen deres er jo ikke til utebli; jeg vet jo at jeg ser anderlednes ut, men jeg ser meg selv i speilet hver dag, s jeg ser ikke de forandringene som de ser! Derfor har jeg begynt lagre gamle bilder av meg selv p pcn, som er tatt for ett rs tid siden, for minne meg selv p hvordan det var, og hvordan jeg ikke vil skal bli igjen!


Dette er meg for litt over ett r siden.........
Det er flere ganger i det siste, der jeg har tenkt.. "Hvordan fikk jeg til fungere?" "Hvorfor lot jeg kroppen min bli snn?"


Dette bildet tok jeg for en uke siden... Fire og halv mnd siden operasjonen og minus 37 kg...

37KG!!! Det er mye det... Det er bilder som disse to, som lar hjernen min f lov til holde tritt med forandringene som skjer med kroppen min...
Har hengt opp et fr og etter bilde p veggen p hybelen, som vil hjelpe meg huske p hvordan det var - og hvordan jeg ikke vil at det skal bli igjen..!

Bare det vre i praksis n i sommer, for en forskjell! Alt var s mye lettere!...

Trenger noen tips forresten: Har vrt veldig svimmel i det siste, har vrt til legen og tatt masse blodprver, men alle prvene er normale.. Noen tips som kan vre til hjelp?

Sykehuset og tiden hjemme etterp.

Beklager at det er s lenge siden jeg har oppdatert, men det har vrt veldig mye som har foregtt med praksis osv. akkurat n, men skal prve skjerpe meg! :)


Nyttrsaften som var...

Tenkte jeg skulle fortelle om resten av sykehusoppholdet mitt i Namsos og litt om hvordan den frste tiden var etterp :)

Den frste natta var egentlig rett og slett grusom.. Siden de blser opp magen med gass under operasjonen, for f ett strre omrde operere p, s vil man slite med luftsmerter i kroppen etterp. Jeg sleit noe intenst med de luftsmertene, og var oppe gikk hele natta. Det er en grunn til at de vil at du skal opp g s fort som mulig etter operasjonen, og det er for unng blodpropp, og ikke minst at jo mer du beveger deg, jo raskere blir du kvitt luftsmertene. Du fr ogs en slags dings som ser ut som noe barna leker og lager lyd med p 17.mai, som du skal blse i for unng lungebetennelse. Denne dingsen hjelper ogs mot luftsmertene.

Da jeg sist s p klokka den natta, hadde den nettopp bekka over 06.00, da hadde jeg vrt oppe gtt nesten hele natta, holdt nattvaktene med selskap og fikk selskap av de p gturene mine, siden jeg fortsatt var en del ust til beins. Neste jeg husker er at det er noen veldig irriterende blide sykepleiere som kommer vekker meg kl 07.45... Tror de angra en del p det etterp....

For de som kjenner meg godt, vet at jeg er ikke noen morgenperson, og at jeg er ikke noe blid trivelig hvis jeg blir vekt etter ha sovet veldig lite natten fr... S de stakkars sykepleierne fikk da tidenes kjeftskur for at de hadde vekt meg, enda de viste at jeg hadde nesten ikke sovet. Fikk beskjed om at kirurgen skulle komme p visitt og at jeg mtte opp kle p meg og vaske meg fr de kom. Det frte da til ei ny kjeftskur, men hadde vist ikke noe annet valg da... Gikk surmula i en halvtime etter jeg var ferdig p badet, er det noe jeg er glad i, s er det sove..LENGE.

Kirurgen kom, og sjekket srene, snakket om hvordan det hadde gtt og spurte om alt gikk bra med meg osv. Hele dritten tok ca 3 minutter, og det her vekte de meg for????

Daniel kom innom p besk igjen, siden bilen hans ikke fungerte da han skulle dra hjem kvelden fr, ble han tvunget til vre der lengre.. Lo godt da bde jeg, daniel og snorkemonsteret jeg delte rom med hadde en halvtimes powernap.
Er ikke sikker, men er ogs ganske sikker p at snorkemonsteret ogs hadde sin del av at jeg ikke fikk sove den natten... MAKAN TIL SNORKING! Herregud..

Hadde allerede bestemt meg for at jeg ikke skulle tilbringe s mye tid i sengen den dagen, opp g eventuelt sitte i en godstol lese. Fikk besk av Marie igjen, noe som var utrolig koselig :D

Fikk Marie til dra innom en blomsterbutikk fr hun kom p besk kjpe med blomster for meg som jeg kunne gi til personalet p H avdelingen. Har ikke mtt noen som er s snill og imtekommende fr, og etter nesten en mned med ringing og masing fra min side, og masse jobb i fra deres side, syntes jeg at de fortjente de blomstene, uten tvil.

Da jeg ble kalt inn til det frste kurset fr operasjonen i Januar, inns jeg etterp at opersjonen koms mest sannsynlig til bli mens jeg fortsatt hadde undervisning eller eksamen p skolen. Etter ha snakket med studieansvarlig p skolen, s gikk det opp for meg at en mnd med sykmelding etterp, blir for lang tid, og jeg vil f for mye fravr. Eneste lsningen som da ble, var at jeg fikk operasjonsdatoen mens vi hadde praksis. Som dere kanskje skjnner n da siden jeg har praksis n, s ordnet det seg, takket vre en fantastisk gjeng p Namsos sykehus! :)

Hadde det kjempekoselig med besk av Marie p sykehuset, og hun gjorde til at tiden gikk litt raskere.

Onsdag: endelig tid for hjemreise! Siden man ikke fr dekt transport(utenom kjregodtgjrelse) etter en snn operasjon, s mtte jeg ta bussen hjem. Det skulle vel ikke bli noe problem det vel, tenkte jeg.................... Har aldri tatt s feil i mitt hele liv fr...

Var veldig nye p at jeg spiste fr jeg dro i fra sykehuset, og sykepleierne sendte ogs med meg en yoghurt og ei drikkeflaske med saft p. Men n det er SNSTORM som gjr til at bussen ikke s bilene som kom i mot, fr de var en meter unna oss, endte det opp med at vi brukte godt over to timer bare i fra Namsos til Steinkjer, og enda en time til Levanger.... Verdens beste Ragnhild kom heldigvis henta meg p stasjonen, og fungerte som pakkeslet mitt, siden jeg ikke fikk lov til lfte noe. Kom da p i bilen fra stasjonen, at jeg ikke hadde noe mat, mtte p apoteket for hente ut reseptene p medisinene jeg skulle ta... Trodde jeg skulle knekke sammen der og da.. Var s sliten etter en lang og forferdelig busstur s tanken p at jeg ikke fikk lov til dra hjem enda, var for jvlig...

Etter man har vrt i narkose, s m man g p blodfortynnende i ti dager etter operasjonen, klexane er en spryte du setter selv i mageskinnet. Jeg som er da livredd for spryter, tvang Magna til hjelpe meg frste dagen, men s reiste jo hun bort, s da dro jeg til naboleiligheta og tvang sykepleierstudenten der til hjelpe meg :b Men etterhvert skjnte jeg at det koms til vre kvelder der det ikke ville vre noen hjemme til hjelpe meg. S kom over min frykt (faktisk..) og satte spryta p meg selv! (faktisk!)

Er fortsatt en del igjen fortelle, men tenke at jeg kunne dele opp ting litt.. :b

Sprsml?


Marte, Elisabeth, Meg og Ragnhild p avslutningskveld 5.juni 2013

Operasjonsdagen


Hyttetur og tur til Sverige 10.mai! to mneder etter operasjonen

Konkluderte med meg selv at selve operasjonsdagen trenger ett helt innlegg for seg selv, so here it comes!

Skulle da inn p sykehuset i Namsos ganske tidlig, s jeg og Daniel dro innover til Namsos dagen fr, der vi skulle overnatte p rdklverhuset. Mamma og pappa hadde ikke anledning til bli med, s vet egentlig ikke helt om jeg har fortalt Daniel om hvor glad og takknemmelig jeg er for at han ble med! Setter veldig stor pris p det! :))

Rdklverhuset er ett tilbud for overnatting for de som skal inn tidlig til operasjon p sykehuset dagen etterp, ligger ca 7 minutter gange fra sykehuset, s det er kjempesnedig (ogs fr du tilbake pengen du betaler for overnattinga p kjregodtgjrelsa).

Fr du drar til sykehuset s m du dusje og vaskehret og ha p deg helt rene klr, dette fr du da informasjon om p ett av x antall brev du fr i fra sykehuset p forhnd. Vi dro oppover til klokken 08.00 og for styra rundt omkring for finne frem til bde der jeg skulle ta blodprver for s videre til der rommet mitt var. Endelig fant frem til rommet mitt fikk jeg beskjed om skifte igjen til sykehuset sine skjorter og underty. Trodde jeg skulle d av latter nr jeg s hva jeg mtte ha p meg, tror ikke jeg har sett noe s stygt fr! Tidenes bestemortruse!

Det blir veldig mye venting siden jeg da var nr 3 i ka som skulle opereres, kirurgen kom vel innom i halv tolv tiden og tegna opp strekerne der snittene skulle inn. Hele operasjonen foregr da som kikkehull, s du fr fem sm arr.
Endelig i ett tiden kom sykepleierne for kjre meg ned der en kjempehyggelig dame kom for sette i de stygge venflonene i armene mine. Tror ikke jeg har flt meg s handikappa fr som jeg gjorde med de venflonene, livredd for rive de ut!

Det ble veldig mye venting p meg etter jeg hadde ftt p plass venflonene, ble plassert i ett lite rom vedsiden av selve operasjonsrommet, og der klarte de stappe inn meg i senga + tte personer som sto stirra p meg i 20 min.. kleint.no

Plutselig er det veldig mye som skjer p en gang da, du blir kjrt inn p operasjonsrommet og du gr over fra senga di til bordet selv. Kirurgene hadde det veldig gy, i det jeg utbryt veldig hyt "SKUFFA! Det her ser jo ikke ut som operasjonsrommene i Grey's Anatomy!" var skikkelig nedtur, jeg lover.

De srger for at du ligger behagelig p bordet/senga, siden (dette viste jeg da ikke fra fr av) du str under operasjonen. Du blir satt fast med laken i fra ankelen til lysken, og fra hndledde til armhulen. Det var veldig kaotiskt, siden det var 9 personer som holdt p styra over hodet mitt samtidig, men det verste kom vel nr de begynte vaske magen min.. Tror ikke de hadde forventa at jeg var s kilen som jeg var.. S det endte opp med at de ga opp og ga meg narkose fr de var ferdig med forbrede meg :b hahaha..

Det neste jeg husker da, er for vre rlig, at jeg hyler... Jeg har aldri opplevd slik smerte fr som jeg gjorde nr de vekte meg etter operasjonen. Nr de er ferdige med selve operasjonen, s vekker de deg fra narkosen, s skal du g i fra operasjonsbordet til senga di selv.. Tror jeg gjore det, er ikke helt sikker, har en liten aning om at jeg kryp og kravla litt..

S fikk jeg tidenes dummeste sprsml noen gang.. "Fra en skala p 1-10, hvor vondt har du n??" kunne ha kaldkvelt vedkommende..

Fikk heldigvis morfin for smertene, og det funka veldig bra.. iallefall av det jeg husker, men det er jo ikke akkurat s mye... P overvkninga s har jeg da tydeligvis ringt til min mor, snakka giberich i 30 sekunder og lagt p igjen :p har ogs tatt bilde av meg selv med oksygensmaske og hele pakka og sendt snapper og lagt ut bilde osv.. Herregud, snakk om gi meg selv angst dagen etterp.............. Fikk besk av Marie ogs den kvelden.. Mtte ha vrt veldig underholdene der jeg l prata og sovna midt i setninga mi osv...

Er det noe dere lurer p? Er ikke s mye mer jeg kan si om operasjonsdagen egentlig..


Nettopp vrt p trening! GY :D bildet er tatt 28.05.13

Nina

Fra starten av..

Har egentlig funnet ut at jeg har sinnsykt mye fortelle nr det gjelder mine opplevelser og snn, s jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal starte! Men, m vel kanskje ta det fra begynnelsen?

Jeg har bestandig vrt overvektig, siden jeg var liten faktisk.. I flge mamma begynte jeg og legge p meg unormalt mye nr jeg var 4 r, og var ofte til legen for mle blodsukker og stoffskifte, uten at prvene viste noe.

Men ca rundt februar/mars i fjor, fltes det litt ut som om jeg hadde gtt p en vegg, den flelsen over at du prver s hardt du kan og gir alt av energi p noe, uten se resultat, er ca den verste flelsen noen gang. Det virker som om alt er i mot deg! Treningen du gjr viser ikke resultater uansett om du har gjort om p kostholdet helt, det blir vanskeligere finne klr til en rimelig penge osv.. Snakka mye med fastlegen min om alternativer, og hun sendte da en hennvisning til Namsos Sykehus. Gastric Bypass blir utfrt bde i Trondheim og i Namsos, men ventelisten er kortere i Namsos enn hva det er i Trondheim, og siden jeg da bor p Levanger, bestemte jeg meg for ske dit.

I slutten av Mars i fjor, ble jeg sykmeldt fra jobb p grunn av ryggen, nr du da sliter s mye med ryggen, at bare det f p seg sokker er uaktuelt - er det vondeste jeg har vrt bort i. Ble sykmeldt i en ganske god stund p grunn av ryggen, ble rett og slett for tungt for den bre all vekten og sleit lenge! Det var da jeg virkelig bestemte meg for at jeg TRENGER denne operasjonen. Hvordan skulle det da bli for meg begynne studere til bli frskolelrer, for s begynne jobbe, nr jeg ikke vet hvordan ryggen min skal takle det? I hst var jeg i praksis i barnehagen p en smbarnsavdeling, der jeg skulle bye meg ned for stramme reima p overtreksbuksa, og der sa det pang i ryggen du.. Ble liggende p gulvet i noen sinnsyke smerter. Overvekten gr jo utover utdanningen min!


Bildet er fra bursdagen til sstra mi og bestevenninna hennes i 2012. (fant ut at jeg mtte slenge inn ett bilde s det ikke ble bare skriving!)

Like etter nyttr, fikk jeg endelig brev fra Namsos, der de har mottatt hendvendelsen og jeg skulle inn p det frste kurset 10.Januar!

Fikk mtt en sykepleier, som jeg hadde samtale med fr vi i gruppevis hadde mte med bde kirurgen og ernringsfysiologen. Der kom de med informasjon i forhold til hva operasjonen innebrer og hva slags type mat som man kan spise etterp og i forhold til mengde. Fr operasjonen s er det to kurs du m vre med p, det siste kurset er sammen med gruppen din, der vi snakker med en sykepleier, fysioterapaut og ernringsfysiologen. Det er egentlig ganske snedig at vi er i grupper, da har man noen man kan snakke med om hva du har vrt igjennom, og sprre om diverse ting som man lurer p.

Da andrekurset var, s gikk jeg p diett, det var da min frste uke p shakediett, der jeg levde p 6 shaker om dagen (900 kalorier til sammen pr dag). Jeg var da den eneste p gruppa mi som gikk p diett, siden jeg hadde masa hull i hodene til de stakkarne p Namsos. Siden jeg er student, s er det viktig for meg at ting m klaffe med skolen, og en mnd fravr var da alt for mye. Den lsningen som skolen kunne gi meg da, var at jeg fikk operasjonsdatoen i lpet av frsteuken av praksistiden til klassen. Og etter VELDIG mye mas p Namsos, fikk jeg operasjonsdato 11.mars (frste dagen i praksis)

Dietten som jeg gikk p var veldig krevende, brekte meg for hver gang, og det faktumet at du ikke fysisk tygger noe i munnen, du bare drikker. Fikk spise grnnsaker som brokkoli, gulerot og blomkl utenom shaken, men det er veldig krevende og ikke kan spise en god middag og f opp energinivet.

Har to som jeg kjenner fra Stjrdal som ogs har vrt igjennom operasjonen, og jeg vet ikke helt om jeg har sagt det til de, men jeg setter virkelig pris p den hjelpen jeg har ftt av dere! Bde med informasjon om selve operasjonen og hvordan ting har vrt for de og til mat og snn etterp. Det er s godt vite at jeg har noen andre som har vrt igjennom det samme som jeg kan snakke med! :) Hper dere leser dette, for jeg setter virkelig stor pris p dere, og vil takke for rdene jeg har ftt! :D

Ikke minst; Den oppflgingen du fr fra sykehuset, og den forstelsen de har for deg og at de jobber s hardt for f til at det skal passe best for deg, er helt utrolig. Jeg er s glad for at jeg valgte opereres i Namos, uten tvil den beste avgjrelsen jeg har tatt, utenom det faktisk ske om f operasjon da, vel og merke.

Ble veeeldig mye skriving og snn n, men vil prve f med alt, s dere vil vite litt hvorfor jeg har valgt dette, og vil skrive mer om operasjonsdagen og tiden etterp, senere!


Litt usikker p nr bildet her er tatt, men det er ca ett r eller to siden.

Gjerne still sprsml, hvis det er noe dere lurer p! Svarer gjerne! :)

Klem fra Nina

Velkommen!

S dette er da mitt N'te forsk p lage en blogg, men n har jeg da bestemt meg. JEG SKAL!

Det siste halve ret her har da for meg forvandlet og snudd opp ned p det meste, ikke fordi det er noe negativt som har skjedd, tvert i mot, men istedenfor s har det vrt noe utrolig positivt som har skjedd!

11. Mars ble jeg operert for Gastric Bypass, og det er hovedsaklig om hvordan livet mitt har vrt bde fr og etter operasjonen! Gastric bypass vil da si at du fr en "ny" magesekk laget av den gamle, der de kobler opp tolvfingertarmen til den nye magesekken. Den nye magesekken er da ca like stort som ett egg og du tler ikke store mengder av sukker eller fett.


Til venstre er da meg p nyttrsaften 2012!


Og meg p 17.Mai 2013 i bunaden, som ikke har passet siden jeg ble konfirmert!

Det ske om f operasjon er ett stort skritt. Dette er jo noe som vil pvirke livet ditt for bestandig, men jeg angrer ikke ett sekund!

Man tenker litt p hvorfor folk velger den drastiske mten og blir operert, for det er vel noe man kan til litt selv? Det er jo bare trene, s gr man ned? Eller?

Det er faktisk ikke bestandig s enkelt, dessverre.. Har prvd MYE selv, uten at det funket, s ja, det er en "enkel" utvei, men p en annen mte, s er det ikke en enkel utvei allikevel, det er en omstilling uten like!

Vil skrive mer om forbredelsene senere, men n har jeg praksisoppgaver som jeg m konsentere meg om, men n er jeg i alle fall i gang med bloggingen! (Skal prve holde den i gang :p )

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Les mer i arkivet September 2013 August 2013 Juni 2013
Nina

Nina

21, Stjrdal

Er ei jente p 21 r som er opprinnelig fra Stjrdal, men bor p hybel i Levanger og studerer til bli frskolelrer! :) 11.Mars ble jeg operert for Gastric Bypass, og vil da fortelle litt om hva det er og hvordan min opplevelse har vrt i ettertid. Gjerne still sprsml eller ta kontakt p niina.johnsen@hotmail.com hvis det er noe du lurer p.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits